I bunnløs sorg I smerte og I ve Der dveler du endeløst Du finner ei fred En tåres dyd Så klar og så ren Dine dager er svunnet Ditt navn gravert inn I sten Stille kom døden Den kom som en venn Tok deg ved din tapre hånd Og ledet deg hjem Alle dine dager er nå svunnet hen Din siel har fløyet, for aldri å komme igjen Stille din smerte, du alene bar Til din siste time, byrden din alene var Don sjel har nå vendt hjem Aldri mer kan livet plage den Dag led mot kveld, din sol gikk ned Ditt hjerte stilnet og du fant fred Stille kom døden Tok deg I sin favn Ledet deg over stormfylt hav Til en stille havn Borte...for all tid Savnet...uendelig Omsider...livets vei til ende var Umistelig... Ingen skatt var mer kostbar Dette er mitt farvel Jeg har ei mer og gi Så tynget av livets last Til slutt mitt hjerte brast I sjelekval I tåkeheim og sørgedal Jeg lukker deg inn I mitt hjertes indre Der skal du dvele Som et kostelig minne Uma dor sem fundo Numa dolorosa aflição Onde você mora eternamente Você vai encontrar a paz Uma lágrima virtuosa Tão clara, tão limpa Seus dias são passado O seu nome esta gravado na pedra Silenciosamente veio a morte Ela veio como uma amiga Você veio pelo seu lado corajoso E levou-o para casa Agora todos os seus dias desapareceram Sua alma voou, para nunca mais voltar Defina a sua dor, você sozinho barrará Em sua última hora, o seu fardo sozinho você irá carregar Sua alma já voltou para casa Não há mais vida que pode afligi-lo Dia e noite sofrendo, o sol se pôs Seu coração acalmou e encontrou a paz Silenciosamente veio a morte Você foi para os seus braços Liderado sobre mares tempestuosos Para um oásis de tranquilidade Longe, de todos os tempos Perdido no infinito Finalmente o seu modo de vida chegou ao fim Irrenunciável Nenhuma divida é mais cara Este é o meu adeus Eu tenho algo a mais para dar Tão sobrecarregado pela carga da vida Finalmente, o meu coração se partiu Em agonia A neblina da nobreza Eu fechei-lo No interior do meu coração Lá você morará Como uma memória preciosa