Postgirobygget

Under Isen (Rivd - Versjon)

Postgirobygget


Og så døde hun - tragisk 
I en drukningsulykke 
Vi stod med ryggen til og merket ingenting 
Før det var for sent 
Før det var for sent 
Før det var for sent 
Før det var for sent 

Hun gikk igjennom isen 
Mens vi andre hadde hoppekonkurranse 
Vi fant henne ganske nærme land 
Men et stykke fra hullet 
Og det var litt merkelig    
Hadde hun svømt eller drivd i en strøm
Eller var det hele en drøm 

Jeg kløp meg selv og forstod 
Litt brisen 
At det var håpløst å tro 
Hun så så forbauset ut 
Øyne og munn på vidt gap 
Jeg ville gi min siste hilsen 
Men jeg var over og hun var under isen

Slik døde hun - tragisk 
I en drukningsulykke 
Jeg glemmer aldri hvordan vi måtte knuse isen 
Og dra henne på land 
Jeg husker en av oss sang 
En sørgelig sang 
Om hvordan livet plutselig blir altfor kort 
Og natten altfor lang