Silur Wie

Senket over ord i evig tid, 
glemt, forjettet, sultet, død for liv. 
Neglene smuldret, øynene små, 
lutrygget, langhåret, knoklet og grå. 

Krummet over tunge bøker, forne ord, 
leter etter kraft i trolldom, mørke spor. 
Håret hvitnet, hånden skjelven, 
forbanner verden fast med pennen. 

Blikket evig vendt mot tette skrifter, 
gulnet visdom under støv og rifter. 
Blekket er kobber i lampeskjæret, 
diktert er dommedags tunge lære