Bråsinte bekker mot elv i det øde, i bekmørke dypet venter den døde. Ført gjennom tysthet og iskulde opp, det siste lys på en blåhvit kropp. Fra grav til mørke. Dyp til stille. Fengslet i mørke på ny i en kiste, skattet og æret til livets siste. Hilset med klokker, trøstet med ord, dekket med sotsvart og fuktig jord.