Janove Ottesen

Det Var Du Som Kom

Janove Ottesen


Telefonen kimte hos meg i går kveld
Det var du som ringte frå et lite hotell
En time kom og passerte, og eg var fortsatt interreserte
Bilen stod på verksted, så eg spasserte

Å, du kom meg i møte i god, gammal, kjent fasong.
Du vet, eg kjente deg igjen med en gong!
Det var du, det var du som kom

Du hadde på deg de samme, fagre fargane som før
Å, så passande, eg trur eg dør
Det var du som kom

Prøv å ignorer mine sultne blikk
La meg få sjå på det som før var mitt
Kanskje det her er aller siste gong eg får sjå deg sånn?

For et hjerte stod ein gong i brann
Aldri en dag forsvant uten at me to gjekk hånd i hånd
Det var du som kom

Så var det gjort, det var alt forbi
Akkurat som sist gong, da du spurte meg om eg kom te å li
Dagane kom og passerte, og kvar helg siden den dagen eg levde
Gikk eg tur på den veien eg traff deg, i håp om å treffe deg igjen

Vil du treffa meg igjen?