Morten Harket

Vuggevise

Morten Harket


Jeg skal sove, jeg er trett.
Fra mitt dype åndedrett
Letter jeg og styrter blind
Ut i natten som en vind.
Uten kropp, uten hud
Hviler jeg hos fader Gud.

Jeg skal sove, jeg er trett.
Alle bilder jeg har sett
Synker nå i sovnens sjø
Som er dyp av drøm og rød.
Uten sjel, uten ord
Hviler jeg hos moder jord.

Jeg skal sove, jeg er trett.
Innerst i mitt nervenett
Brytes jord og himmel ned.
Skapelsen skal finne sted.
Ord blir kropp og kropp blir ord.
Fader Gud og moder jord.

Irei dormir, estou cansado
De minha carregada respiração ofegante
Eu corajosamente irei me erguer
Na noite como o vento
Fora do meu corpo, da minha pele
Repousarei com meu Deus Pai

Irei dormir, estou exausto
De todos os retratos que tenho visto
Agora num mar sonífero
Esses sonhos profundos e vermelhos se dissolvem
Sem uma alma, sem uma palavra
Repousarei com a Mãe Terra

Irei dormir, estou esgotado
No fundo de minha rede neural
Céu e Terra se separam
A criação acontecerá
As palavras virão do corpo e o corpo se tornará palavras
Com Deus Pai e a Mãe Terra!