Den Fremmed
Morten Harket
Jeg fulgte to som vandret for seg selv I sorg pa veiene till enmaus Jeg sa at alt de trodde la I grus Og lot som om jeg ville ta farvel Men lyset sank, og dagen var pa hell I odemarken vidt om emmaus De sa at jeg var fremmed I hvert hus Og ba meg: Vandrer, bli hos oss I kveld Jeg ble hos dem og horte at de satt Forvakende og talte om en bror Som gud lot do alene og frolatt Da sto jeg opp, av sorg for disse ord Alene gikk jeg bort fra byens natt Og gav meg hen tildyr, og trxr, og jord