omkranset av blomster som paa en himmelsk eng sa dvele ved det er som kjaerlighet for meg alle de aarene fyllte du mitt hjerte med en aande av vaar men gjennom taarer ser ikke oeynene i tomhet synker vi som skyggefulle blomster pa solloese klipper jeg graater evig ved din grav maatte det herde mitt hjerte og sende min klagesang til de himmelske riker et ensomt sorgfullt skrik av bunnloes tragedie visnende kjaere, inn til hvile gaa deg i evigheten vil jeg faa en stoerre glede enn din lyst var aa ligge ved ditt bryst vis meg ditt hjertes innerste begjaer dine aar vil aldri ende lik en brennende gloed ville du aldri aldri skukke aa lide alles doed skulle du utelukke mitt lengtende hjerte er evig forlatt og imens livet svinner fylles sjelen med evige minner og griner tomt og oede som hos de andre doede Rodeado de flores Como em um prado celestial Para insistir nisso É como amor para mim Todos esses anos Você encheu meu coração Com um sopro de primavera Mas através das lágrimas Os olhos não podem ver No vazio, afundamos como Flores nas sombras Em falésias sem sol Eu choro eternamente no seu túmulo Que endureça o meu coração E envie-o meu véu para o Reinos celestiais Um grito solitário e triste De tragédia sem fundo Desmaio querido, para descansar Na eternidade eu terei você Uma alegria maior que sua luxúria Era deitar no seu peito Mostre-me seus corações mais desejados Seus anos nunca terminarão Como um brilho ardente Você nunca explodiria Sofrer a morte de todos Você excluiria Meu coração ansioso está eternamente abandonado E como a vida desaparece Minha alma se enche de lembranças eternas E gritos vazios e desolados Como com os outros mortos