Når solå rinne gripe eg
Itte gnistane i Ymes skalle
I lenker eg mane frem ein tanke
Ein tanke så går ut te alle
Bak kvar ferd te Bifrost minne
Står tusener igjen
Bak det svik mot den norrøne gløden
Står tusen år igjen
Eg trur på nye tankar
På nye norrøne spor
På ein drøm om livet, om sviklause ættar
Om ein sal fagrare enn sol
Når striden stilne så volvå seie
Og Fimbulvinteren har gått sin gang
Ska nye tider fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle
Kim e med meg i kampen her?
Mot sviket og mot pesten
Mot eiterormer så vrir seg rundt
Og gjør livet surt for resten
Kim føre dei hengtes ord?
Kim vil reisa stångå?
Hørr meg nå alle ættar
Alle dokkår der ute så brenne
Me møtes på vollen ein siste gång
Vinden viser vei
Der nye tider ska fylla manns minne
Og gamle sangar ska syngas om og om igjen
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Eg vet ett så aldri dør
Dommen øve kvar ein død
Fe dør, frender dør
Ein dør sjøl på samma vis
Ord om deg ska aldri dø
I ærefullt ettermæle
Quando o sol se põe, eu agarro
As chamas restauradas do crânio de Ymir
Em correntes, eu mando em frente um pensamento
Um pensamento que vai até todos
Depois de cada jornada até Bifrost
Milhares permanecem novamente
Depois da traição contra o brilho nórdico
Mil anos permanecem novamente
Eu creio em novos pensamentos
Em um novo caminho nórdico
Em um sonho sobre a vida, sobre companheiros de confiança
Sobre um salão mais glorioso do que o sol
Quando a batalha se silenciar, como a völva diz,
E o inverno de Fimbul tiver seguido seu caminho
Irá uma nova era preencher a memória dos homens
E canções antigas serão cantadas novamente
Gado morre, companheiros morrem
Todos morrem da mesma maneira
Eu sei o que nunca morre
O destino sobre cada morte
Gado morre, companheiros morrem
Todos morrem da mesma maneira
Palavras sobre você nunca morrerão
Em honrosa eternidade
Quem está comigo nessa batalha?
Contra a traição e contra a praga?
Contra serpentes venenosas que se reviram
E tornam a vida difícil para o resto de nós?
Quem guiará as palavras suspensas?
Quem fará a jornada a Stångå?
Ouçam-me agora, todas as terras
Todas vocês, lá fora, que queimam
Nos encontramos no monte uma última vez
O vento mostra o caminho
A nova era preencherá a memória dos homens
E canções antigas serão cantadas novamente
Gado morre, companheiros morrem
Todos morrem da mesma maneira
Eu sei o que nunca morre
O destino sobre cada morte
Gado morre, companheiros morrem
Todos morrem da mesma maneira
Palavras sobre você nunca morrerão
Em honrosa eternidade
