N� st�r eg her og vakle �ve avgrunnen igjen kaos smile te meg som om eg va ein gammal venn. Eg har g�tt meg sj�l te blods - eg e hudlaus og naken om det bare va et mareritt, men eg e lys vaken. Aleina, aleina igjen. Eg sprang te "psykofolket" dei sa at "det er bare, bare..." og menigheten sang "ingen e s� trygg for fare". Min venn kunstnaren grein, for han va sj�l s� misforst�tt og menigmannen sa; "det vil n� helst g� godt". Aleina, aleina igjen. N�ken ropte sunnhet - andre va'kje inne dei hadde skifta image og sl oppe te der sola skinne. Alle hadde hover, men n�ken mangla f�ter dei fauk omkring med vinden og skreiv ut "ikkje in nok" - b�ter. Aleina, aleina igjen. S� gjekk eg te meg sj�l eg hadde kappa og linjal eg sto og preika fine ord om avmakt og moral. S� de va'kje m�kje hjelp � f� i selskap med meg sj�l - kom legestand og svirebr�dre - gi med dop og �l!