En høyreist ridder vender hjem
Over himmel til himmel på en selvgjort bro
Fra den endelige tvekamp mot lysets prest
For nå til sist å gå til ro
Se der i fjellbrisens indre
Hvor dets liv har søkt ly for en sol
Som omsider vil mørkne med den evige natt
Og hindre en verden i (å) blomstre og gro
Se der i øyets satire
Hvor rester av godhet jages på flukt
Og vindes vekk i en åpen grav
Til den siste tenning av lys er slukket
Med kraftige hugg i menneske skaller
Frydes den rytter i årvåken dis
Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne
Skottende på en jord dekket i is
Over utallige faldne menn
Som sådde livets spirende korn
Streifer han vekk fra den siste krig
Den mektigste fyrste, den blodige torn
Um cavaleiro retorna para casa
De paraísos em paraísos de maneira precária
Da batalha eterna contra as toliçes da luz
E agora ele descançará
Sinta a essência da brisa da montanha
Onde sua vida foi clara como o dia
E que no fim estará escura como a noite sem fim
E prevenindo nosso mundo de florescer e crescer
Veja a sátira do olho
Onde os remanescentes do bem são perseguidos
E são jogados numa cova aberta
Até que a última luz se extingua
Com poderosos golpes nas cabeças humanas
O cavaleiro se retira em uma névoa negra
Alto como o céu, perambulando por sobre sua própria estrela
Olhando para um mundo coberto de gelo
Por sobre inumeráveis homens
Que absorveram a crescente semente da vida
Ele se retira da última guerra
O incrível príncipe, o espinho sangrento
