Her e ein bitte liten trøstesang
for de av oss som gang på gang
blir djupt fortvila
øve tankens feige faneflukt
kver gang den nesten bære frukt
og vil brått kvila
den e så svikefull- den e'kje sanne
den tar med svaret inn i tåkelandet
me halse itte som best me kan
men blir ståande igjen i måpeland
ståande igjen i måpeland
et lite ord, et navn, et tall, et sted
det sko vær' lett å huska det
men alt e vekke
me har det så og sei på tungespissen
men den sleipe tankenissen
den e så frekke
den e så svikefull- den e'kje sanne
den tar med svaret inn i tåkelandet
me halse itte som best me kan
men blir ståande igjen i måpeland
ståande igjen i måpeland
men sjøl Newton ødela mang en
vakker aften
på grubling og bruk av fyndord
- sikkert grove
for å finna det han visste han visste:
tyngdekraften
og det som sko te va å få et eple i hove
så det e håp for nåken og einkver
så lenge det fins epletrær
