Jarnnetter nærmar seg
Stivna står skogen og bier
Over dei langsynte lier
Over dei stirrande tjern
Alt som kan gløda det gløder
Langs einsame stiar
Bær sin haust som ein byrde
Av glødande jarn
Bær du jarnbyrd mitt land?
Over glødende esser
Driv det skodde som virøyk
Mens haustvinden messer
Bær du jarnbyrd mitt land?
Er det kongsblod som ulmar
Brenn som som flammande purpur
Der blodåra svulmar
Jarnnetter melder seg
Mørke med isgufs av døden
Tunge er jarna
Svarte og kalde
Men gløden
Bur i all brennande ånd
Sjølv gløder ånda sin byrde
Og sjølv må den bæra
Jarnbyrden kanskje til døden
Som løyser dens bånd
Bær du jarnbyrd mitt land?
Som ei kongsmor din like
Bar dette brennande purpur
For retten til riket
