Vestlandsfanden

I Tusen år

Vestlandsfanden


Eg har fornekta at Gud passe på
Nå har eg lært, eg tok feil
Alle de viktige tegna eg fekk sjå
Skal eg bruke som speil
Bibelen er et kapittel for seg
Kirka har stått som ei borg
Gudsord var aldri mi trøst
I glede eller sorg
Nå har eg vandra i tusen år på ville veier
Nå har eg vandra i tusen år på bare bein
Og eg er glad for ei stødig hånd som kjenne veien
I tusen år har eg banka på, -nå kan du åpne
Dag etter dag har eg vandra omkring
Uten å trø på din sti
Natt etter natt har eg sovna i synd
Og drømt om at eg skal bli fri
Tida har gått, eg har aldri forstått
At det finnes ein sterkare strøm
Enn tanker som styre mitt liv i ein halvåken drøm
Nå har eg vandra i tusen år på ville veier
Nå har eg vandra i tusen år på bare bein
Og eg er glad for ei stødig hånd som kjenne veien
I tusen år har eg banka på, -nå kan du åpne