Jeg føler henne når det er mørkt For måneblink holder meg våken Etter regnværskveld er intet tørt Og fra tunet blender tåken Morgenrøden visste jeg skulle blø Se mot døden se deg selv dø Dunkel parapsykedelia inni huset Jeg hever blikket og jeg hever kruset Tilstede mitt bud Kulde mot hud I stedlåst fasong Er hun ikke hos gud