Huset kaller meg Herre Skygger, mitt hoff sÅ matt Nostalgi opp trappen bratt mens trinnene blir fÔrre SÜker, fÜler, finner min storhetstids grÅ minner Dolken i beltet er slipt spisst Vingene for mitt Üre Alt jeg nÅ kan hÜre fra andre siden av dÜdsgnist: Dine sorger flyter, fÅ smake, fÅ bli drev mig til mine grenser & langt forbi De siste blader daler Det er ulendt terreng i li ånders Årstid taler Ved regnfjell, skoddens hi Jeg ser kun mÅnens ansikt...