Bonden hadde ei dotter så ven Friaren kjem over fjord Med gyldne lokker og stemme så ren Friar du ligg snart i jord Og mang ein unger svenn svikta i kne Friaren kjem over fjord Men bonden ville ei dotter si gje Friar du ligg snart i jord For jenta mot jarnvarmen går, lysende øuga hu dræg og hu slår Friar kan kjempe med sverd, i flamman så ender hans ferd Ei gammel forbanning ei tung bør og ha, når dømt te å brenne hu va Der kom en friar fra borgen i nord Friaren kjem over fjord Med sverd i slira og vilje så stor Friar du ligg snart i jord Da natta mørkna så sneik han sæ inn Friaren kjem over fjord Der fant han jenta og sa bli du min Friar du ligg snart i jord For jenta mot jarnvarmen går, lysende øuga hu dræg og hu slår Friar han kjempe med sverd, i flamman så ender hans ferd Ei gammel forbanning ei tung bør og ha, når dømt te å brenne hu va Ut av jarnet sto strålandes ild Friaren kjem over fjord Hans kamp va hard med flammen for vill Friar du ligg snart i jord Og jenta trakk mot flammen i vred Friaren kjem over fjord Friar slår sverdet men han bli slått ned! Friar du ligg snart i jord For jenta mot jarnvarmen går, lysende øuga hu dræg å hu slår Friar han kjempe med sverd, i flamman så ender hans ferd Ei gammel forbanning ei tung bør og ha, når dømt te å brenne hu va