No har siste blome sprunge ut
Det finst kraft I svartbrend jord
No har den siste kjelda tørka
Det finst berre daud att I berg og stein
Eldsønene trampar ut av ur-heim
Dei som skapa skal riva ned
Lenkjene smuldrar, latteren gjallar
Eiteren renn I frå ormens gap
Vargen gøyr mot den hengte gud
Visdom kan ikkje brista hat
Kjærleiken kvelesti flammar frå sør
Daudens nagl skrapar I panna
Det som vart gøymd vekk, det veltar no fram
Den frie tanke og indre auge
Som volva sa skal vi kjempa og døy
Vårt ekko skal ljome I tida
Høyr vår ulvetone
Heilt til utgard berast han fram
Og la sola sveljast heil
Og la markast dyrkast opp på ny
Tankane har råtna
Og buskapen den svelt I hjel
So lat lenka slitast av
Så åkranem spirar på nytt
Dei trør på gudekvinna
Dei slaktar utan sult
Lat det heile brenne ned
Høyr skogen pustar på nytt
Makta føre hjarta
Eigen sømm før æra si
Ingenting til ingenting
Lat oss fødast på ny
På ny
På ny
På ny
På ny
Agora a última flor brotou
Há poder na terra queimada
Agora a última fonte de água secou
Apenas morte restou nas pedras
Os filhos do fogo pisoteiam para fora de seu lar antigo
Aqueles que criaram deverão agora destruir
As correntes enfraquecem, a risada reverbera
O veneno corre pela boca aberta da serpente
O lobo ladra contra o deus enforcado
Sabedoria não pode irromper ódio
Amor sufoca em chamas sulistas
A unha da morte arranha a testa
O que estava escondido, agora se revela
O pensamento livre e o olho interior
Como a völva disse, deveremos lutar e morrer
Nosso eco deverá ressoar através do tempo
Escute nosso efeito lobo
Ele é levado até Utgard
E deixe o sol ser engolido por inteiro
E deixe os campos serem cultivados novamente
Os pensamentos apodreceram
E o gado morreu de inanição
Então deixe a corrente afrouxar
Para os campos florescerem novamente
Eles pisam na deusa-mãe
Eles matam sem fome
Deixe tudo queimar
Escute a floresta respirar novamente
Poder antes do lar
Suas glórias antes de suas honras
Do nada para o nada
Deixe-nos nascer novamente
Novamente
Novamente
Novamente
Novamente
