Myrkgrav

Uttjent

Myrkgrav


Fortids redskap i rusten avmakt 
Gamle spår fryst i is 
Stilt i skauen nå 
Der vi høgde på gammalt vis 

Vi var menn ta skauens makt 
Dreiv tømmer i vindens skugge 
Ba ei stille bønn 
For døm mektige trea vi høgde 

Langli-kara enda sine daer her 
Døm gjekk ut ei novembernatt 
Je leita og leita 
Men såg døm aldri att 

Kun et fjernt minne er døm nå 
Alt døm lærte på sin veg 
Skauens skikk og bruk 
Det er viten som dauer med meg 

Sovna inn på salig hvilestad 
Nedgravd på moseseng nær randa ta lia 
Borte for evig og alltid 
Ingen tårer for den siste mann' ta skauen 

Et tre igjen på dau manns stad 
Ei sliten bjørk i ensom majestet 
Skauen gir og skauen tar 
Slik det har vøri i all evighet 

Alt vi gjorde har visna vekk 
Lagt ned i ei stille grav 
Sjøl om sorga har stilna 
Takker je for det skauen gav