Et skjebnetre er født Under jorden Det var tåkelagte stier Som førte meg til offerplassen Hvor jeg knelte ved brønnen Der hengingen fant sted Bak torner Og gjengrodde stier Ingen veit Hvor røttene ender En bunnløs kilde til sannhet Der livsviljen slumrer Drakk jeg Av Valfaders pant Båret Av minnets svarte vinger Stupte jeg ned I det ytterste I det glemte Hos den Som omfavner talen Vil skjebnen stige Som en gnistrende sol Jeg ser En tegntyder Tre fram Bak vingene Vi skal gjenta Et rite Blant alvene Nytt liv På elvebåten Som ble viet og tatt Ingen utvei Fra lysets kvaler Kjærtegn fra flammene Sinnet river I natt Dere ensomme av I dag I morgen Skal dere danse Det er stillhetens siste krig Med det sorte blikk Vendt inn Mot kjernen Mot Minneriket