Etter jeg blei betatt av månen Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner Deres lys brant ut for mitt blikk Jeg har et minne om lyset fra et hjerte så svart For jeg danser med sola Og snakker med døden I løyndom spinnes båndet Som binder ord til sannhet I minne og hug veves blod til blod Stjernevannet speiler daudingtale Forteller om tålmod og tid Jeg skal reise dit hvor drømmer drar for å dø Der hvor vi eldes og begraves Hvor stille vann har dypest grunn Stedet der den eneste bønn som kan høres Er et rop om hjelp Fra et barn som kun folder hender I sorg Han som solens stråler ikke når Som evig er dømt til å vandre I skyggene Og stadig gjenopplever alt han ikke vil se Etter jeg blei betatt av månen Har jeg blitt blind for alle himmelhvelvets stjerner Deres lys brant ut for mitt blikk