Lysets flukt er mørkets komme,
dag er atter sporløst omme.
Skikkelser i stille ferdsel,
nattemørket fylt av redsel.
Forskremt i angst og nattevåke,
himmelgløden kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer tåke
knuger en villfaren sjel.
Noe som jager deg finner ditt gjemme,
favner deg stødig i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.
Forfulgt til det siste, fortæret til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
omsluttet den i uendelighet
