Sammen seilte vi ut Våre fartøy var losset til randen Salmer ble sunget i natten Ankeret hevet fra sanden Kursen var satt Det knaket godt i skipenes skott Vevre never grep årene fatt Havets ulmende klang Kranset i evig slummer Sjeler som synger sin klagesang Midt i den mørke natt Vi rider over dønningene Det koker i gryende bølger Og stormen ere naere På brygga i havnen stod drengen igjen Og vinket adjø til de som fòr Skipet forsvant i horisonten I morgengryets glødende sol I generasjoner Har det vaert ved havets klageport De laerte sin sorg å glemme De laerte sin sorg å glemme Enker av havet Havets ulmende klang Kranset i evig slummer Sjeler som synger sin klagesang Midt i den mørke natt Vi rider over dønningene Synger de sin klagesang Juntos nós velejamos Nossas embarcações foram descarregadas Hinos foram cantados na noite A âncora levantada da areia O curso foi definido Ele se assustou bem nos tiros dos navios Vevre nunca agarrou os anos O som agitado do mar Kranset em sono eterno Almas que cantam sua canção vocal No meio da noite escura Nós estamos montando as ondas Ela ferve em ondas gritantes E a tempestade está mais perto No cais do porto, o menino ficou em pé novamente E acenando adeus para quem vai O navio desapareceu no horizonte O amanhecer do sol da manhã Por gerações Foi para o porto de reclamações do mar? Eles deixaram sua tristeza para esquecer Eles deixaram sua tristeza para esquecer Viúvas do mar O som agitado do mar Kranset em sono eterno Almas que cantam sua canção vocal No meio da noite escura Nós estamos montando as ondas Eles cantam sua música de aplauso