Med svai rygg og skjev nakke bøyer de seg for meg. Noen så vidt, andre til bakken, smiler et svakt, ærbødig farvel. I gull og rødt har de kledd seg. Med øm røst hvisker de til meg. Det kiler i øret, Hemmelighetene, ydmykt farvel. Bygd til by, over sky, tok jeg følge med en ravn. Bygd til by, over sky. Ei det samme. Annet navn. Langt bak et telt, et bål og dype hav, kjennes lukten av betong. Tunge, gråsvarte, uvillige byr seg frem med liksom sang. Tungsindig, Vemodig. Farvel.