Stolt er de nordnorske trollfjell, med kapper av hvitt. Glemt der de tider de levde. Gjemt til den dag de bleke slikket av solen. -Og fjella ble gjort til stein. Langs den nordnorske kyst, med stolthet de hviler sin evighets søvn. -Med stolthet de hviler sin evighets søvn. Du vakre, du mektige Vestland, med ditt helnorske landskap. I din skog jeg har vandret. I din skog jeg atter vandre skal. I Østland med bukker og lier, stolt under fullmånens skinn. I din frodige villmark. Der hvor midnatten rår. Norge, din natt er meg kjær. Din skjønnhet nærer mitt hjerte. Den som deg er hyller, fortjener ei heller å gå på din mark.