Nattens klor om landet griper...,
over asen svarte vinger brer seg idet ravner skriker.
Sultent vandrer ulver tundt pa marken...,
jager villt pa glemte stier, med kristenblod
i sine tanker.
Nattens klor om landet griper...,
ravnenbb i ussle barn av menn vil rive.
Sultent jager ulver gjennom skogen...,
frade rundt hver kjove idet ferdamann blir lode...
I en grimm svart skog,
hvor skygger danser...
Manen over tinder troner,
hatske skrik fra ravner runger.
Ondskap ander, ondskap ferdes...,
stillt gjennom hvor en morke skog,
(og) over vidder i det fjerne.
I skogens dype indre,
en apning der blandt traer...,
(der) danser vi nattens sonner,
i manenattens fred.
Nattens klor om landet griper...
ulver jager, ravner over asen stiger...,
ondskap ander, ondskap vandrer...,
gjennom var morke skog,
til en apning mellom traer...
