Glinsende månelys ovenfor driver
Frostlagte stier viser vei
Svarte sjeler farer henover natten
Inn gjennom skodde heim
Alt har svartnet
Alt lys er svunnet hen
Lødig trer vi nå inn i Riket
I minne om at våre spor blir fulgt
Omgitt av sorgens dis
Skrider ferden frem
Som en skare av likkledde skrømt
Vandrer vi jervens hjem
Brisen fører oss over norske myrer
Forbi hver en tåkegrend
Med hatet i våre harme sinn
Reiser vi for aldri å komme igjen
O vulto da lua se projeta sobre nós
Trilhas cobertas de gelo formam o caminho
Almas negras permbulam pela noite
Adentrando o vale de névoa
Tudo escureceu
Toda a luz se esvaneceu
Puros, nos agora adentramos no reino
Sabendo que nossos caminhos serão trilhados
Cercados por uma névoa de mágoas
A jornada continua
Como um bando de carniçais em trajes de cadáver
Nós vagamos pelo lar da besta
A brisa nos leva por bosques noruegueses
Passando por cada vilarejo nublado
Com ódio na mente
Quando estamos bravos, nunca voltaremos
