Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender
Fanget i forvirrelsens bur
Lenket til bakken
Av usynlige bånd
På evig flukt fra en evig krig
I sinnets flammer du sakte brenner
I ditt eget hode du løper blindt
Over dødens sletter du legger din ferd
Dit forgiftede blod renner sakte igjennom dødens evige elv
I fortapelsens hav du svømmer alene i dine tårer
Livet ebber ut av ditt forddømte sinn
De fjerne stemmer tar farvel
På den evige reise til de ukjente land
Du drar alene
I bunnløse brønner du sakte faller
Dine forpinte skrik aldri toppen når
Livets vei med smerte og sorg
Ender stille i brønnens bunn!
Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender
