Trudde eg va kommen lenger,
hadde sikra meg kontroll
Trudde eg va stemt te' dur
med grei kontakt med moll
Så blir eg spist opp innenfra
av ein hunger uten navn
Og eg miste all anstendighet
for å få dekt et ukjent savn.
Ei gnagande uro seie meg eg jage vinden
Eg vil høgare opp,
men stopp' ikkje på toppen av tinden.
Så går eg her og sture
i sjølmedlidenhet,
for eg ikkje har levd opp te'
min innbilte verdighet
Og eg syns eg e' patetisk,
sjølopptatt og dum
Så eg lære nye triks
for å bli bedre te' å lata som om
Ei gnagande uro .....
Eg sveve i et tomrom mellom helvete og himmel
Eg e' tung og trist, men vektlaus -
turbulensen gjør meg svimmel.
