Bjørn Eidsvåg

Du Og Eg

Bjørn Eidsvåg


Ung og forelska, famlande, forvirra 
Håbelaust betatt av deg 
Du va' så fine, eg va' ei kløne 
Men du var visst interessert i meg 
Me kom i sammen titt og ofta 
Me hadde alt me trengte då 
Me va' så nære, me smelta sammen 
Og me hørte bryllupsklokker slå 

Du og eg. Du og eg. Du og eg. 
Du og eg. Du og eg. Du og eg. 

Så kom hverdagsslit, eksamenspress, 
Skitne koppar og sure tær 
Kor var det blitt av lykkelandet 
Me leita både her og der 
Me sloss og elska vilt og heftig 

Kjefta, krangla, grein og lo 
Og snart forsto me me var'kje ein 
Me var i det minste to, det var 

Du og eg........
. 
Du var du, og eg var eg 
Og en unge blei nå jammen seg 
Det va' et slit du store tid, 
Då krevdes både du og eg 
Me lærte sakte, me lære enda
Ka kjærlighet og ka livet e' 
Og me har lovt kverandre 
Me ska gjør ka me kan for å få det te 

Du og eg........ .