Bjørn Eidsvåg

Du Tok Ikkje Auene Dine Ifrå Meg

Bjørn Eidsvåg


Eg såg deg komma 
Eg såg du va' rein 
Eg blei heilt ifrå meg forbanna deg og grein 
Eg hadde bedt og ropt så lenge 
Kvifor kom du ikkje før 
Nå va' det for seint 
Eg hadde bolta mi dør 
Eg va' ein statue med hjarta som 
banka i granitt 
Berre steinur og ørken va' 
landskapet mitt 

Du tok ikkje auene dine frå meg 
du såg te det sprang vatten fram frå stein 
Eg kviskra: Du må ikkje gå ifrå meg! 
Du tok meg tett inn te deg og grein 
Du grein 

Eg vet'kje ka eg fant 
Eg vet'kje ka eg fekk 
Sjøl om eg blei trist 
va' eg hail då du gjekk 
Eg hadde sett eit glimt av himmel, 
men eg kjente lukt av jord 
og eg forsto at mårådagen 
alt bere' dine spor 
Eg fekk pusta i din nåde, og fekk 
evne te å sjå 
ditt bilde i min neste, og fekk mot te å gå 

Du tok ikkje auene dine .... 

Der tårene dine møtt jord 
vaks ei rosa, vaks ditt ord 
Du sa: Ta imot gåva, bror 
Då du gjekk va' det strimer av blod 
i ditt spor