Livets Skygger

Nå er min vei atter ledet av lengsel 
I gryningstimer drakk jeg muldens mjød 
Og kjente 
Tusen år med stille vemod 

Tørstig drakk jeg 

Sirkelen bak meg, grusom som havet 
Med Munin svart som livets skygger 
evig kretsende over meg 
all min vei